Ei god venninne ga meg en morsom utfordring ikveld. Ut fra hvordan hun beskrev sin drømmemann, skulle jeg skrive et slags dikt om ham. Resultatet kommer her…

Hun smiler idet hun kommer inn i rommet

Ser ham med det samme

Lytterskaren som har samlet seg rundt ham sluker hvert ord han har å komme med

Noe han sier får dem til å le

Han trollbinder sitt publikum uten å gå inn for det

Hun lener seg mot dørkarmen, betrakter for en stund

Gleder seg over at han er hennes

De skulle ha visst, tenker hun

At den lynende intelligente mannen som vet å ordlegge seg også kan danse i regnet

At han som ikke er redd for å si det han mener heller ikke er redd for å bli våt

At han som kan fengsle store forsamlinger lett blir målbundet av et klesplagg som treffer gulvet

Et lurt smil brer seg over leppene hennes mens hun dveler ved minner

Lengter etter å kjenne armene hans rundt seg

En ekstra spenning i luften

Instinktivt føler han at hun er der

Hun som fyller tilværelsen med mening

Alt annet falmer idet blikkene deres møtes

Det vil alltid være henne, den eneste for ham