Har akkurat sett filmen om Keith Green for første gang, og gråter… Flere år siden jeg først ble rørt over historien, livet hans og sangene hans. Ekstra sterkt å se det på film, kanskje nettopp fordi han har inspirert meg så mye allerede. Veldig trist at han døde så ung (og synd på Melody++), men er enda mer rørt av den radikale lengselen etter Gud som han hadde, samt hvordan han lot Gud bruke ham den tiden han levde. Vil også leve sånn, søke Gud over alt annet, og ikke gi meg med mindre. Og lengter etter å kjenne mennesker som ser det på den måten. Kristne lengter ofte etter så mangt, uten at det i seg selv er galt (eks. ha de riktige svarene, leve i tråd med Guds regler, løse profetier, få flest mulig til å tilhøre samme kirkesamfunn som dem selv osv). Men skulle ønske jeg la merke til flere som lengtet etter Gud Selv.
Keith har skrevet mange utrolig bra sanger, deriblant denne:
Like a foolish dreamer, trying to build a highway to the sky
All my hopes would come tumbling down, and I never knew just why
Until today, when you pulled away the clouds that hung like curtains on my eyes
Well I’ve been blind all these waisted years I thought I was so wise
But then you took me by surprise
Like waking up from the longest dream, how real it seemed
Until your love broke through
I’ve been lost in a fantasy, that blinded me
Until your love broke through
All my life I’ve been searching for that crazy missing part
And with one touch, you just rolled away the stone that held my heart
And now I see that the answer was as easy, as just asking you in
And I am so sure I could never doubt your gentle touch again
It’s like the power of the wind
Like waking up from the longest dream, how real it seemed
Until your love broke through
I’ve been lost in a fantasy, that blinded me
Until your love broke through
(Keith Green, Todd Fishkind & Randy Stonehill)
åhhh! for en fin sang!
Ja, ikke sant! Glad du liker den