In need of Someone greater…

Hide me now under Your wings

Cover me within Your mighty hand 

 

Find rest my soul, in Christ alone

Know His power in quietness and trust

 

When the oceans rise and thunders roar

I will soar with You above the storm

Father, You are King over the flood

I will be still and know you are God

 

(“Still” av Hillsong)

Time for a break?!

This is an exact recording of my inner morning dialogue yesterday. For some weird reason this dialogue actually went on in English. Have no idea why, is it a hint that I should start blogging in English?!

(07:49 Gaining consciousness, but feeling dead tired. Trying to go back into the last dream, but reality hits in)

“Hmmm…waking up before the alarmbell has gone off? That’s unusual…”

(Suspiciosly reaching for the mobile, checking what time it is)

“SHIT!!! Ten to eight, work starts in 15 mins…! 

(Jumping up in an instant, but way too stressed to do anything productive)

“Oh, no… There’s absolutely NO way I’ll be able to make it there before the pupils arrive, I will be soo busted! This is the worst case of oversleeping in ages”

(Looking at mobile again)

“The alarm bell wasn’t even set correctly…how come I didn’t check that last night?!! Aaaargh…”

“Ok, ok, think…” (…Trying to act rational after all)

“I will have to call school and tell them what the pupils are going to work on until I get there. So… Which day is it today? Friday? Thursday? Friday? If it’s Friday, then it’s 10th grade. At the moment they are working on… On…?”

(Thinking really hard to recapture what we worked on the last time I taught them. As memory is slowly coming back, another realization occurs)

“No, wait, I’ve already had a Friday this week. Something’s not right here…”

(Using way too long time to reach the obvious conclution)

“AHA…!  It’s Saturday today!”

(Immediately falling back into bed. As I’m working on getting the crazily high stresslevel back to zero again, and trying to go back to sleep, I’m smilingly  shaking my head. Once again I’m concluding that I’m not exactly the most “normal” person I know of, haha ;-) )

Dance

…as if no one can see you

Heal me, then break me

“Heal my heart and make it clean
Open up my eyes to the things unseen

Show me how to love like You have loved me

Break my heart for what breaks Yours
Everything I am for Your kingdoms cause…”

(“Hosanna”, Brooke Fraser)

Bhrrr…

Drikker iskald smoothie og fryser meg ihjel (…men det er jo så godt!!!) Nåja, om et øyeblikk er jeg på vei for å svømme. Regner med at badstu gjør sitt for å oppheve smoothienedkjølingen >:-) Sukk, svømming og badstu en fredagskveld med helga liggende foran…o lykke!!

Godt nyttår!

Jada, vet at jeg er litt sent ute, hehe…

Det er alltid spennende hva et nytt år vil bringe. Man kan starte litt med blanke ark, og jeg er en av dem som blir ekstra motivert til å filosofere over hva jeg vil med livet i tiden rundt 1.januar. Men selv om årsskiftet er en naturlig tid for å tenke på forandring, er det samtidig en anledning til å tenke på ting fra fjoråret som man ønsker å ta med seg videre. En av dem er denne sangen, som spilte på full guffe og repeat inni hodet mitt da jeg våknet 1.januar i år. Fantastisk sang, og en fantastisk kvinne som står bak! Og selv om sangen ble utgitt først i fjor, er det lett å tenke på egne erfaringer fra flere år tilbake og frem til nå. Når alt går nedenom og hjem…når man ikke har mer å stille opp med selv…når man er utslitt eller har mistet piffen…når man har tabbet seg ut…når man er ensom eller andre vanskelig kan forstå fullt ut…når man bare har en litt dårlig dag… Utrolig takknemlig for at det har vært en jeg alltid har kunnet gå til, og som jeg vet vil fortsette å stille opp samme hva fremtiden vil bringe

Til deg som smilte lurt(/overbærende?) tidligere idag…

I tilfelle du lurte, så kan jeg si at nei, jeg pleier vanligvis ikke å jogge rundt Sognsvann iført:

• Vinterstøvler
• Tykk jakke
• Dongeribukse
• Håndveske(!)

Men det var jo seriøst altfor kaldt til å bare gå tur, slik jeg egentlig hadde tenkt (…bhrr…) Forventet å få mange rare blikk i løpet av joggeturen, men de andre jeg traff så ikke ut til å ense det engang. Bra at det i det minste var en som var våken nok til å få med seg galskapen, kult at du catchet humoren :-)

(PS: Ikke bli altfor inspirert av antrekket; joggesko og treningsklær (og ingen veske) er så absolutt å anbefale…! )

Hyllest til livet (og menneskene i det)

Siste uken har det gått litt mer opp og ned enn vanlig, og dagen idag var kjip. Riktig og viktig å kjenne på alle følelser, ikke bare de gode, men trengte en påminnelse om at det triste ikke er så altoppslukende og evigvarende som det kan virke som mens det står på. Og det er rart altså, hvor raskt ting kan snu. Har hatt en fantastisk kveld rett og slett! Aldeles ikke som tenkt, men så mye bedre enn jeg kunne forestilt meg! Livet kan være herlig uforutsigbart til tider!

Har tenkt en del på hva som virkelig er viktig i livet den siste tiden, og en av de mest verdifulle tingene i livet er bestevenner. Mennesker man kan snakke om alt med, som hører og viser forståelse, som ikke dømmer, som er der uten å trekke seg unna samme hva man sier eller gjør. Det å ha ordentlige bestevenner (slik jeg definerer det idag) var noe jeg måtte lære meg til for fem -seks år siden (og det er antagelig noe av det mest essensielle jeg har lært noen gang!!). Å tørre å slippe folk virkelig dypt inn på meg, snakke om det jeg sliter mest med, eller er flauest over. Det er noe utrolig verdifullt i det å være kjent og allikevel likt. Eller kanskje skal jeg heller si “nettopp derfor likt”. For det er når folk tør å åpne seg og snakke om mer enn de overfladiske tingene at jeg blir dypest glad i dem. Men det krever mot å ta sjansen på å være et ekte, levende menneske, og ikke bare vise det man vil at andre skal se. Og selvfølgelig kan man ikke åpne seg fullstendig for alle man møter. Det er etter min mening både naturlig og sunt at man trenger tid på å utvikle den nødvendige tilliten. Allikevel skjer det noen ganger at man plutselig befinner seg i en utrolig meningsfull og åpen samtale, nettopp fordi en eller begge har tatt sjansen og dermed satt fart på prosessen. Idag har jeg fått en ny bestevenn, og hun bor attpåtil i bare 5-10 minutters gangavstand fra meg! Det er en mye større gave enn jeg kunne forestilt meg da jeg våknet idag tidlig, eller da jeg var lei meg i formiddag. ”Danset” hjemover (altfor sent ) mens store snøflak dalte ned rundt meg, og tenkte på hvor utrolig heldig jeg er og hvor bra jeg har det. Et øyeblikks klarhet om hvor sinnsykt mye jeg har å være takknemlig for, og hvor ofte jeg tar de tingene for gitt. For eksempel (i uprioritert rekkefølge):

• Helt fantastiske bestevenner (hvorav flere nå bor i samme by, så vi kan treffes ofte). Hva hadde vel livet vært uten dere?!!
• En haug av andre venner og mennesker som er i eller innom livet mitt. Spennende mennesker, folk jeg gjerne skulle ha blitt bedre kjent med. Folk som gjør meg glad, inspirerer meg, bryr seg eller har en annen betydning, antagelig ofte uten at de er klar over det selv
• At jeg er sunn og frisk, og har bein som jeg kan jogge med. Og at jeg bor et sted der jeg kan jogge stort sett hele året, og også etter at det er mørkt.
• Mitt utrolig estetiske nabolag, og idyllisk snøfall på hjemveien ikveld
• Foreldre som elsker meg, og en herlig familie (veldig sprø på sin måte)
• At jeg på nåværende tidspunkt har utviklet meg på måter og områder jeg ikke hadde våget å drømme om på ulike tidspunkt tidligere i livet. Det har slett ikke vært opplagt at jeg skulle få det så sinnsykt bra som jeg har gjort.
• En variert og meningsfull jobb, hvor jeg aldri får tid til å kjede meg
• At de som har hatt tilgang til hjertet mitt på et eller annet tidspunkt, har behandlet det skikkelig. Føler meg utrolig heldig som aldri har falt for noen duster, og kan (for å stjele Helen Mirrens ord) si om dem at “de har forlatt meg som en bedre person enn da vi møttes”. Respekt!
• Gud som har vist seg å være mer enn et teoretisk tankeeksperiment. En virkelig venn som er der når det gjelder, som alltid har vist forståelse selv når jeg har vært litt på trynet, og som har hjulpet meg gjennom utallige situasjoner og nedturer. Herlighet, hvis det er noen som virkelig har forstått at ubetinget kjærlighet og vennskap er det eneste som kan forandre mennesker, så er det Ham!!!

Til slutt: takk til alle nevnte, og tre ganger HIPP HURRA for dere og for livet!!!

Surrender

There is a time for everything, and a season for every activity under heaven;

A time to be born and a time to die,

A time to plant and a time to uproot,

A time to kill and a time to heal,

A time to tear down and a time to build, 

A time to weep and a time to laugh, 

A time to mourn and a time to dance, 

A time to scatter stones and a time to gather them, 

A time to embrace and a time to refrain, 

A time to search and a time to give up, 

A time to keep and a time to throw away, 

A time to tear and a time to mend, 

A time to be silent and a time to speak, 

A time to love and a time to hate, 

A time for war and a time for peace.

(Eccl. 3: 1-8)

Utrolig…

Har stått på hendene (og også stått på hodet) for første gang på over 20 år!! Riktignok inntil vegg, og med krakk til å komme meg opp, men allikevel en sykt stor bragd (fra mitt perspektiv, hvertfall ;-) ) Dette hadde jeg seriøst aldri trodd jeg skulle få oppleve…gjett om jeg er stolt, hihihi!!!